Når automatikk kontrollere handlingene våre

Vi mennesker gjør en rekke automatiske handlinger hver dag. Dette er gjerne situasjoner som er kjent for oss og hvor hjerne bruker en snarvei for at vi skal kunne ta beslutninger raskere. Verktøy som dette er viktig for menneske da vi ikke har mulighet til å bruke system 2-tekning på alle avgjørelser som vi tar i løpet av en dag. Et problem er når denne automatikken lurer deg til å gjøre feil.

En klassisk eksempel er personer som går over fra å kjøre bil med manuelt gir til automatgir. Bilkjøring er noe vi gjør uten at vi anstrenger oss for mye. Vi får imidlertid en liten ”aha” opplevelse i det vi nærmer oss en lyskryss og skal trykke inn clutchen, men bilen plutselig bråbremser fordi det vi finner er bremsen og ikke clutchen. Etterpå føler vi oss dumme som ikke klarte å huske at vi nå kjører en bil med automatgir og ikke med manuelt gir.

Overalt finner vi en rekke instrukser og advarsler på ting som vi egentlig er helt klar over, men som fortsatt står der. Vi ler litt inne i oss av disse instruksjonene og tenker hvor dum går det egentlig ann å bli? Et godt eksempel er når flyvertinner demonstrer hvordan sikkerhetsbeltet skal åpnes og lukkes. De fleste har vært om bord på et fly før og vet god hvordan dette gjøres, og dersom man er på sin første tur skal det ikke så mye til før man forstår hvordan dette gjøres.  Forskning viser imidlertid at under evakueringer av fly er det mange som begynner å lete på vestre side når de skal ta opp belte. Hvorfor gjør de dette? Jo fordi det er sånn man tar opp et bilbelte, noe som man gjør langt oftere enn å ta opp et flybelte. Dette er en handling som gjøres automatisk. Noe av formålet med demonstrere hvordan belte åpnes er altså at dette skal ligge lett tilgjengelig i hjernen slik at man ikke begår denne feilen. Neste gang man ser en ”teit” instruks eller advarsel bør man kanskje tenker seg om to ganger, og husker at det faktisk er en grunn til at det faktisk er der.

Refleksjonsnotat uke 39

Problemstillingen som vi har fokusert på denne uken er: Hvordan tar mennesker beslutninger? Vi skiller i utgangspunkt mellom to typer beslutningsteori. Dette er normativ og deskriptiv beslutningsteori.

Normativ beslutningsteori fokusere i stor grad på hvordan mennesker burde ta beslutninger. Denne oppskriften består av to steg. Først må man kalkulere forventet nytte for alle beslutningsalternativene og deretter velge det alternativet som gir høyest forventet verdi. En slik teori forutsetter imidlertid at alle mennesker er rasjonelle og at man har tilgang på komplett informasjon. Det finnes flere utfordringer knyttet til disse forutsetningen. Noe av det jeg reagerer mest på er at man forutsetter at mennesket ikke påvirkes av emosjoner. Tidligere i kurset har vi sett på hvordan emosjoner og følelser er en viktig faktor som påvirker menneskers handlinger. Men igjen, denne typen teori sier bare noe om hvordan vi burde ta beslutninger, og ikke hvordan de egentlig tas.

Deskriptiv beslutningsteori handler derimot om hvordan mennesker egentlig tar beslutninger. Her fokuserer man i stor grad på to-prosess teori. To-prosess teori går ut på at man har system 1-tekning som i stor grad fungerer som en autopilot, og system 2-tekning hvor beslutningene er langt mer gjennomtenkt. I hverdagen står vi ovenfor en rekke valg og menger av informasjon som må håndteres. System 1-tekning hjelper oss til å håndtere store deler av denne informasjonen og valgene vi tar gjøres automatisk. Dette er en viktig egenskap fordi det forenkler hverdagen vår. Faren med system 1-tekning er imidlertid at den ikke alltid stemmer. Vi har blant annet en rekke heuristikker som går ut på hvordan vi vurdere sannsynlighet. Heuristikker kan sees på som en mental snarvei eller tommelfingerregel. Disse hjelper oss til å ta raske beslutninger, men er dessverre ikke alltid riktig og kan dermed medføre at vi mennesker ikke tar de riktige valgene.

En viktig ting å påpeke er at målet ikke er å bruke system 2-tekning på alle beslutninger,  eller å ta beslutninger utfra normativ beslutningsteori. Dette vil vi ikke ha kapasitet til. En person som er god på å ta beslutninger klarer derimot å skille mellom de situasjonene som krever system 1-tekning og system 2-tekning.

Jeg synes det har vært interessant å lære hvor store forskjeller det er mellom hvordan beslutninger burde tas og hvordan de egentlig tas. Dette beviser bare at vi mennesker ofte kan være veldig lite rasjonelle og at man ikke kan bruke teorier for å forklare alle valg som mennesker gjør.

Senere i arbeidslivet og i andre situasjoner tror jeg det kan være lurt å ha dette med for eksempel heuristikker i bakhodet når beslutninger tas. Da tenker jeg ikke på de helt enkle og banale beslutningene man tar i hverdagene, men de valgene som man ikke står ovenfor så ofte. Selv om man ikke har kapasitet til å alltid gå igjen alle handlingsalternativer kan det være en stor fordel å være klar over at hjerne kan spill deg et puss.

Senest i forelesning tirsdag 23. september gikk jeg på ”en smell” hvor tilgjengelighetsheuristikken gjorde at jeg ikke klarte å tenkte rasjonelt. Oppgaven var å svare på om man trodde det var flest ord på fire bokstaver som startet med R eller som hadde R som tredje bokstav. Dette eksemplet så vi på for bare noen uker siden og alle visste at det riktige svaret er ord som har R som tredje bokstav. Men selv om jeg lærte dette for bare noen uker siden, klarte jeg å svare feil. Med engang spørsmålet kom fikk jeg kun opp ord som begynte på R, og da kunne jeg ikke annet å svare at dette var riktig. Dette er et perfekt bevis på hvor lite rasjonelle vi mennesker kan være. Heldigvis var ikke dette en viktig avgjørelse, men det gir en indikasjon på at man kanskje burde tenker seg om en ekstra gang i noen situasjoner J

Refleksjonsnotat uke 38

Denne uken har vi sett en del på følelser og holdninger til mennesker.

Følelser er en viktig del for å kunne ta avgjørelser og det er i stor grad de som bestemmer handlingene vi gjør. Skal du kunne forutse handlingen til en person, må du også vite noe om hva personen føler. Følelser forteller også hvilke verdier som er viktig for oss og hva som er godt og ondt.

Dersom  en person tar en avgjørelses og finner ut i senere tid at det fantes et bedre alternativ vil personen føle anger eller skuffelse. Har man selv kontroll over avgjørelsen vil man føle anger. Er det noen andre som har påvirket avgjørelsen vil man derimot føle skuffelse. Å føle anger kan være en positiv ting da dette medfører at man lærer av sine egne feil og vil opptre annerledes i en likende situasjoner senere.

Holdninger og følelser er noe som er felles for alle mennesker i hele verden. Dette er noe alle kjenner til uansett kultur og bakgrunn. Det er derfor også mange som spiller på følelser og holdninger for å få den oppmerksomheten som de søker, for eksempel reklamer. Vi mennesker sammenligner oss også med hverandre. Dette resulterer i at hvor fornøyde vi er avhenger av andre i samme situasjon.

Kognitiv dissonans er noe vi mennesker opplever når det er ubalanse mellom elementer. Dette er en ubehagelig følelse som medfører at vi enten skifter holdning eller gjør en forandring for å få bort denne ubalansen. Noe som kan medføre at mennesker overbeviser seg til å mene ting de egentlig ikke mener, som igjen kan forklare hvorfor noen tar urasjonelle valg.

Jeg tror følelser og holdninger er en viktig del av en hver arbeidsplass. I mange tilfeller fokuserer man kun på handlinger som blir gjort, og undres over valgs som tas. Det kan da være lurt å prøve å forstå hvorfor personer valgte å handle som de gjorde. Ved å ha fokus på holdninger og følelser kan man finne ut hva som ligger bak disse handlingene. Dette kan bidra til å for eksempel løse konflikter, skape en mer effektiv arbeidsplass osv.

Dersom man opplever situasjoner der mennesker handler urasjonelt kan det også være lurt å fokusere på holdningene og følelsene bak handlingen. På denne måten kan en letter få forståelse for valg som blir tatt.

Mitt fokus fremover blir å sette meg enda bedre inn i modellene som er introdusert og forstå disse.

Verktøy for å kommunisere risiko

Ved siden av å være student på NHH arbeider jeg også som flyvertinne. På jobben trener vi jevnlig på hvordan man skal håndtere nødsituasjoner og uforutsette hendelser. En av de viktigste tingene hvis det skjer noe er å ha god kommunikasjon og at alle i besetningen har samme oppfatning av situasjonen.

NITS er et kommunikasjonsverktøy som brukes for å passe på at alle involverte har samme oppfatning og bilde av en situasjon. NITS er en enkel huskeregel hvor bokstavene står for følgende: Nature, Intention, Time og Special. Dersom man for eksempel må nødlande skal NITS brukes. Nature går ut på å forteller hva som er årsaken til situasjonen. Intention forteller hva som er planen for å håndtere situasjonen. Time er hvor lang tid man har igjen. Special er om det er noe ekstra å ta hensyn til, for eksempel om man lander på vannet.

Under situasjoner hvor risikoen øker og man er presset kan det være lett å glemme hvor viktig det er kommunisere på en skikkelig måte. Man har derfor utviklet verktøy som NITS. Umiddelbart da jeg lærte om NITS tenkte jeg at dette kun var en huskeregler som sto skrevet i en bok for å se fancy ut. Dette har jeg imidlertid fått motbevist når jeg har trent på nødsituasjoner. Vi trener på en rekke ulike situasjoner og man kan tydelig se forskjell i de situasjonene der NITS blir brukt og ikke. I de situasjonene der besetningsmedlemmene glemmer og bruke NITS blir gjerne mye viktig informasjon glemt og besetningen har gjerne ulike oppfatning av situasjonen.

I tillegg til NITS har vi også en regler om ”close loop”. ”Close loop” går ut på at alt av viktig informasjon som blir sagt skal gjentas av mottakeren til senderen for å kontrollere at informasjonen har blitt oppfattet riktig.

Dette er to veldig enkle verktøy, men som kan være ekstremt viktig i situasjoner der risikoen øker. De fleste mennesker skjønner hvorfor det er så viktig å ha samme bilde av situasjonen i slike tilfeller, men glemmer nok litt betydningen av dette ellers i hverdagen. Selvfølgelig vil det bli alt for tungt om man skal bruke en regler som dette hver gang man skal kommunisere med noen. Men jeg tror at regler som dette er noe man kan ta med seg til andre arbeidssituasjoner og bransjer. Når risiko skal kommuniseres er det mange eksempler på at mottaker sitter igjen med et annet bilde en sender. Dette gjelder ikke bare i situasjoner der man er presset på tid, men også andre situasjoner hvor arbeidstaker for eksempel takker ja til å bli med på et oppdrag uten å egentlig skjønne risikoen dette innebærer. Ved hjelp av likende verktøy kan man sikre at alt av viktig informasjon kommer tydelig frem og at mottaker sitter igjen med samme oppfatning som sender.

cockpit boeing 737

Refleksjonsnotat uke 37

Denne uken har vi fokusert på hvordan risiko kommuniseres. Vi har sett på at det finnes mange ulike måter å kommunisere risiko på, og at det er lett å ha ulike oppfatninger av som egentlig blir kommunisert. Mennesker oppfatter ting forskjellig og det er derfor viktig at man tenker nøye gjennom hva man ønsker å kommunisere og hva budskapet egentlig er.

Det jeg synes var spesielt interessant som vi lærte denne uken var hvordan man kan kommunisere risiko både verbalt og gjennom intervaller. De ulike typene å kommunisere risiko på kan gi veldig ulike bilder selv om budskapet er akkurat det samme.

Hvordan man skal kommunisere risiko er noe jeg har tenkt lite på før, men som jeg absolutt vil ta med meg videre. Spesielt i arbeidssituasjoner der det er veldig viktig at mottakeren forstår budskapet og at man deler samme bilde av situasjonen.

En annen ting jeg kommer til å være ekstra oppmerksom på etter å ha lært om å kommunisere risiko er hvordan media ofte fremstiller ting. På forsider av aviser brukes ofte uttrykk som ”stor sannsynlighet for” eller ”liten sjanse for” og lignende. Det kan da være lurt å ta dette med en klype salt og lese hele artikkelen for å se hva det er de egentlig prøver å si.