Refleksjoner uke 36

Denne uken har vi fokusert mye på hvordan mennesker undervurdere sannsynligheten for risiko eller også overvurdere i noen tilfeller. Dette har blant annet blitt illustrert gjennom modeller og forsøk som har blitt gjort på militæret.

Enten jeg liker å innrømme det eller ikke, er ikke jeg noe unntak. Denne uken har jeg tatt meg selv i å undervurdere flere risikoer. I mange av tilfellene hvor jeg tenker ”dette skjer ikke meg”, har jeg egentlig ingen virkelige referansetall som sier hvor stor sannsynligheten er. Jeg bare antar at den er tilnærmet null.

I senere situasjoner for eksempel i arbeidslivet tror jeg det kan være lurt å finne tall fra virkeligheten før man tar store avgjørelser. Ikke minst være klar over at hjernen noen ganger spiller oss et puss. På denne måten klarer man muligens å ha et litt mer realistisk syn på ting.

Fremover vil jeg bruke enda mer tid på å sette meg inn i modellene som er en del av pensum og bruke tid på å forstå disse. Jeg blir også stadig mer oppmerksom på avgjørelser som både jeg og andre rundt meg tar, noe jeg vil fortsette med. På denne måten vil jeg kunne knytte det som skjer i virkeligheten opp mot teori.

Onsdag 05.09.14 var jeg på foredraget med Bjørn Kjos. Etter å ha diskutert foredraget og Bjørn Kjos sin risikoprofil i forelesning 06.09.14 ble jeg insperert til å skrive et innlegg om dette. Jeg vil poste dette innlegget på denne bloggen og gjøre det samme fremover dersom jeg får insperasjon til å skrive innlegg utover det som inngår i refleksjonsnotatet.