Refleksjonsnotat uke 39

Problemstillingen som vi har fokusert på denne uken er: Hvordan tar mennesker beslutninger? Vi skiller i utgangspunkt mellom to typer beslutningsteori. Dette er normativ og deskriptiv beslutningsteori.

Normativ beslutningsteori fokusere i stor grad på hvordan mennesker burde ta beslutninger. Denne oppskriften består av to steg. Først må man kalkulere forventet nytte for alle beslutningsalternativene og deretter velge det alternativet som gir høyest forventet verdi. En slik teori forutsetter imidlertid at alle mennesker er rasjonelle og at man har tilgang på komplett informasjon. Det finnes flere utfordringer knyttet til disse forutsetningen. Noe av det jeg reagerer mest på er at man forutsetter at mennesket ikke påvirkes av emosjoner. Tidligere i kurset har vi sett på hvordan emosjoner og følelser er en viktig faktor som påvirker menneskers handlinger. Men igjen, denne typen teori sier bare noe om hvordan vi burde ta beslutninger, og ikke hvordan de egentlig tas.

Deskriptiv beslutningsteori handler derimot om hvordan mennesker egentlig tar beslutninger. Her fokuserer man i stor grad på to-prosess teori. To-prosess teori går ut på at man har system 1-tekning som i stor grad fungerer som en autopilot, og system 2-tekning hvor beslutningene er langt mer gjennomtenkt. I hverdagen står vi ovenfor en rekke valg og menger av informasjon som må håndteres. System 1-tekning hjelper oss til å håndtere store deler av denne informasjonen og valgene vi tar gjøres automatisk. Dette er en viktig egenskap fordi det forenkler hverdagen vår. Faren med system 1-tekning er imidlertid at den ikke alltid stemmer. Vi har blant annet en rekke heuristikker som går ut på hvordan vi vurdere sannsynlighet. Heuristikker kan sees på som en mental snarvei eller tommelfingerregel. Disse hjelper oss til å ta raske beslutninger, men er dessverre ikke alltid riktig og kan dermed medføre at vi mennesker ikke tar de riktige valgene.

En viktig ting å påpeke er at målet ikke er å bruke system 2-tekning på alle beslutninger,  eller å ta beslutninger utfra normativ beslutningsteori. Dette vil vi ikke ha kapasitet til. En person som er god på å ta beslutninger klarer derimot å skille mellom de situasjonene som krever system 1-tekning og system 2-tekning.

Jeg synes det har vært interessant å lære hvor store forskjeller det er mellom hvordan beslutninger burde tas og hvordan de egentlig tas. Dette beviser bare at vi mennesker ofte kan være veldig lite rasjonelle og at man ikke kan bruke teorier for å forklare alle valg som mennesker gjør.

Senere i arbeidslivet og i andre situasjoner tror jeg det kan være lurt å ha dette med for eksempel heuristikker i bakhodet når beslutninger tas. Da tenker jeg ikke på de helt enkle og banale beslutningene man tar i hverdagene, men de valgene som man ikke står ovenfor så ofte. Selv om man ikke har kapasitet til å alltid gå igjen alle handlingsalternativer kan det være en stor fordel å være klar over at hjerne kan spill deg et puss.

Senest i forelesning tirsdag 23. september gikk jeg på ”en smell” hvor tilgjengelighetsheuristikken gjorde at jeg ikke klarte å tenkte rasjonelt. Oppgaven var å svare på om man trodde det var flest ord på fire bokstaver som startet med R eller som hadde R som tredje bokstav. Dette eksemplet så vi på for bare noen uker siden og alle visste at det riktige svaret er ord som har R som tredje bokstav. Men selv om jeg lærte dette for bare noen uker siden, klarte jeg å svare feil. Med engang spørsmålet kom fikk jeg kun opp ord som begynte på R, og da kunne jeg ikke annet å svare at dette var riktig. Dette er et perfekt bevis på hvor lite rasjonelle vi mennesker kan være. Heldigvis var ikke dette en viktig avgjørelse, men det gir en indikasjon på at man kanskje burde tenker seg om en ekstra gang i noen situasjoner J