Luksusfellen

Norske husholdninger øker stadig sine lånebeløp, og antall inkassosaker øker.  Det er ofte fornuftig med lån og liten risiko knyttet til dette. Faren er imidlertid når personer begynner å låne mer enn de kan betjene. Gjennom programmet ”Luksusfellen” på TV3 er det vist flere eksempler på personer som har lånt langt mer enn de har mulighet til å betale ned.

Gjennom forventet nytteteori vil kan det vurderes ulike handlingsalternativer i forhold til å ta opp et lån. Ta utgangspunkt i tre alternativer; ikke låne, låne noe, låne mye. Dersom en person velger alternativet ved å ikke låne noe, vil heller ikke dette medføre noen konsekvenser knyttet til risikoen ved å ha lån. Person vil derimot kanskje oppleve andre negative konsekvenser i forhold til å ikke kunne dekke ønskede utgifter. Velger personen å låne noe, vil personen også måtte se på de negative konsekvensene ved å ha lån. Samtidig vil personer oppleve positive konsekvenser i form av å kunne dekke flere ønskede utgifter. Velger en person å lån mye derimot (referer da til mer enn personen i utgangspunkt klarer å betjene) vil det få svært alvorlige og negative konsekvenser i forhold til ha lån. På en annen siden vil personen oppleve noen positive konsekvenser i forhold til å kunne bruke et større beløp på ønskede utgifter. Tar personen en nøye vurdering av sjansen og sannsynligheter knyttet til de tre valgalternativene, vil resultat gå i retning av at alternativ 2, låne noe, som vil maksimere nytten. Som teorien om forventet nytte påpeker er vi mennesker rasjonelle og skjønner dermed at alternativ 3, låne mye, ikke vil gi høyest forventet nytte dersom man tar hensyn til alle konsekvensene.

I prospektteorien fremkommer det at den subjektive verdien avtar i forhold til den objektive verdien etterhvert som verdien øker. Dette resulterer i at når mennesker låner penger blir terskelen for å øke lånebeløpet mindre i forhold til hvor mye en person låner. Forskjellen på å ha 200.000 kr eller 300.000 kr i gjeld føles langt større enn forskjellen på 250.000 kr og 275.000 kr, selv om forskjellen er større i det siste alternativet. Dette er noe av grunnen til personer havner i ”Luksusfellen” der de låner langt mer enn de klarer å nedbetale. Når lånebeløpet øker, minsker den subjektive verdien, noe som medfører at man bare fortsetter å låne.

Det kan konkluderes med at mange personer klarer å tenkte rasjonelt i forhold til å låne penger, i tillegg til at det finnes en rekke regler for dette. Reglene rundt lån fungerer som et godt sikkerhetsnett på at mennesker ikke alltid klarer å ta rasjonelle valg. Det er imidlertid noen som ikke klarer å ta rasjonelle valg og havner utenfor dette sikkerhetsnettet, ved for eksempel å ta opp mange kreditlån. Prospektteorien viser hvordan mennesker kan være urasjonelle ved vurdering av sjanser og sannsynligheter knyttet til risikoen med å ta opp lån.

Avvik fra rasjonalitet under forhandlinger

Forhandlinger er en del av hverdagen i organisasjons- og arbeidslivet. Det er imidlertid viktig å merke seg at vi ofte forhandler i hverdagen privat uten å bruke betegnelsen forhandlinger. Definisjonen på forhandlinger er:

Når to eller flere parter med delvis motstridende interesser prøver å komme frem til en felles beslutning.

Fra tidligere innlegg på denne bloggen vet vi at mennesker ikke alltid er rasjonelle, og at dette må tas hensyn til. Hvordan mennesker opptrer under forhandlinger er intet unntak, og kan være viktig å være oppmerksom på.

En av de viktigste tingene å tenkte på under forhandlinger er at man må sette seg inn i motpartens situasjon. Dette er imidlertid noe vi mennesker sliter med. Et godt eksempel på dette er en gruppeleder som auksjonerer bort 100kr. Den som byr høyest får 100-kroneseddelen, mens den som byr nest høyest må betale auksjonarius det vedkommende har bydd. Til slutt er det kun to deltakere igjen, og den som har bydd nest høyest har et dilemma. Han vil ikke tape og betale auksjonarius, så han bestemmer seg for å by over det høyeste budet. Slik fortsetter prosessen helt til de to budgiverne er langt over 100 kroner, før en av de til slutt gir seg. Det som går galt i denne situasjonen er at ingen av budgiverne har tatt i betraktning hvordan motparten tenker, og hvilke effekter egen atferd vil ha på motpartens atferd. Hadde de forstått spillet, ville de gitt seg tidlig på et lavt bud.

Forankringseffekten er en annen utfordring vi står ovenfor under forhandlinger. Et dilemma er ofte om man skal komme med et tilbud først eller om man skal la motparten starte. Dersom du lar motparten komme med det første tilbudet kan du være heldig å få et tilbud som er lagt bedre enn det du forventet. Det er imidlertid også fare for at du får et tilbud som er langt dårligere enn det du forventer. En vanlig feil er da at det første tilbudet ofte blir brukt som forankringspunkt for resten av forhandlingene. Dette kan lett medføre at man får et dårligere resultat enn forventet, spesielt hvis starttilbudet til motparten har vært veldig offensivt. 

En annen utfordringer under forhandlinger er siling av informasjon. Som vi vet fra tidligere har ikke vi mennesker mulighet til å ta til oss all den informasjonen som vi står ovenfor og sorter dermed ut noe. Problemet under forhandlinger er at mennesker ofte siler ut den informasjonen som passer det de vil høre. En søker etter informasjon som støtter opp under egen argumentasjon. På denne måten blir ikke den informasjonen vi bruker under forhandlinger objektiv.

Vi mennesker er også overoptimistiske og har stor tro på oss selv. Dette medfører at mange er overdrevent selvsikre når de skal i forhandlinger. Mange har dermed urealistiske forventinger til hva de skal oppnå under en forhandling. Dette er noe som kan medføre at man gir avslag på tilbud som i utgangspunkt er veldig gode.

For å bli en god forhandler kan det være gunstig å vite at vi mennesker avviker fra rasjonalitet og ta dette i betraktning. På denne måten kan man både forbedre sine egenskaper, men også skjønne hvordan motparten tenker.

Kilde: Rognes, Forhandlinger, 3. utgave

Kan attribusjonsfeil være en forklaring på dårlig forhold mellom sjefer og ansatte?

“SAFE-leder Hilde Marit Rysst sier at det er jubel blant de ansatte på gulvet etter at Helge Lund trakk seg som Statoil-sjef.” (kilde e24.no)

“En av tre ansatte i norsk arbeidsliv er misfornøyd med sjefen”(kilde dn.no)

Attribusjon vil si å forklare årsakene og knytte mening til andres eller egen atferd. Vi mennesker kan attribuere på to måter; intern attribusjon, hvor vi forklarer en persons oppførsel ved personlige egenskaper, og ekstern attribusjon, hvor vi forklarer den ved hjelp av situasjonen individet befinner seg i.

Når vi tilskriver årsaker til hendelser og beslutninger, kan vi ha en tendens til å overvurdere personlighetsbaserte forklaringer og undervurdere situasjonsbaserte forklaringer på atferd. Dette kalles for den fundamentale attribusjonsfeil. Dette skjer først og fremst når vi skal forklare andres atferd, og sjelden når vi forklarer vår egen, og gjelder særlig hvis vi syns vedkommende har prestert eller handlet dårlig.

Ser vi på de to sitatene er det klart at det finnes flere tilfeller i Norge i dag hvor de ansatte er misfornøyde med sjefen sin. Det som mange imidlertid kanskje glemmer er å skille mellom sak og situasjon, og glemmer de situasjonsbaserte faktorer. Mange bedrifter, som for eksempel Statoil, må gjennom innsparinger og nedskjæringer. Det blir da sjefens avgjørelse hvordan dette skal løses, og som igjen må komme med det uhyggelig budskapet til sine ansatte. Dette gjør at sjefen kan bli sett på som en dårlig sjef og bli mislikt. Dårlig relasjoner mellom ansatte og sjefer kan være skadelig for bedriften og bør unngås.

Attribusjonsfeilen er nok ikke den enste forklaringen på hvorfor ansatte i noen tilfeller misliker sjefene sine, men kan være en av flere forklaringer. Det kan derfor være et viktig verktøy for sjefer å være klar over at mennesker gjør denne feilen, når enn skal komme med upopulære budskap til de ansatte. Man kan prøve å unngå attribusjonsfeilen ved å ha sterke fokus på situasjonen og prøve å forklare at dette er en avgjørelse som er nødvendig og mest sannsynligvis ville blitt tatt uavhengig av hvem som er leder. Det er derfor meget viktig hvordan man kommunisere med de ansatte. Ansatte bør også prøve å sette seg inn i situasjonen for å se om det er personlighetsbaserte eller situasjonsbaserte faktorer som kan forklare beslutningen. På denne måten kan man muligens i noen situasjoner unngå dårlig relasjoner mellom sjefer og ansatte.

Kilder:

http://e24.no/jobb/flaggene-heises-paa-plattformene/23316091

http://www.dn.no/karriere/2012/05/20/ansatte-er-misfornoyd-med-sjefen

Hvordan kan vi påvirke ungdoms atferd

Torkel Brekker skrev kronikken: ”En råtten ungdomskultur (og dumme foreldre)” 4. oktober i VG. Kronikken tar i hovedsak for seg ungdommers atferd.

Torkel påpeker at det som burde være avviket som fyllekulene, smuglersprit, hasj og stjeling er blitt normen for mange ungdommer. Han kritiserer foreldre for å ta for lite ansvar og ha lite kontroll over hva barna deres egentlig driver med. Så hvordan kan denne kulturen forandres?

Teorien om planlagt atferd tar for seg hvordan intensjonen våre, som bestemmes ut fra holdninger, sosiale normer og persipert atferdskontroll, bestemmer atferden vår. Skal man forandre noen sin atferd må man se på de tre komponentene som styrer atferden vår og påvirke disse. Det er imidlertid viktig å merke seg at teorien kun sier noe planlagt atferd og ikke for eksempel spontane handlinger.

Det er tydelig at det har utviklet seg en holdning blant ungdommene om at festing, stjeling og røyking er kult. Denne holdningen må forandres. Her har, som Torkel sier, foreldrene et ansvar. Men barn hører ofte ikke på sine egen foreldre i den alderen. Derfor kan det være en ide å få andre til forklare faren ved denne atferden. Eksempelvis litt eldre ungdommer som har hatt samme type atferd, men hvor denne atferden har fått alvorlige konsekvenser. Vet for eksempel alle disse ungdommene at dersom de blir tatt av politiet i å gjøre noe straffbart kan dette medføre alvorlig konsekvenser som gjør at man kanskje ikke kan få drømmejobben om noen år. Eller enda verre dersom man blir utsatt for en alvorlig ulykke mens man er beruset.

Når det gjelder sosiale normer mener Torkel at det som burde ha vært avviket har blitt det normale. Sosiale normer omhandler i stor grad hvordan andre mennesker oppfatter deg. Når man er ung er det lett å være utsatt for press og være usikker på seg selv. Dette kan nok være en av grunnen til at mange følger ”flokken” og ikke tørr å stå imot selv om det de vet det er galt. Det finnes kanskje ingen gode fasitsvar på hvordan sosiale normer skal forandres, og dette tar ofte tid. Men det er viktig at de rundt ungdommene viser at en slik atferd ikke er akseptert. Her igjen har foreldrene en viktig oppgave. Det er ikke alltid riktig at foreldre reagerer med sinne, men andre former for reaksjon som for eksempel skuffelse kan gjøre at ungdommene skjønner at deres atferd ikke er sosialt akseptert. Andre institutter som for eksempel skolen vil også ha en viktig rolle i å påvrike normene. 

Hva gjelder kontroll vil nok mange ungdommer føle seg usikre første gang de drar på en fest uten lov, første gang de drikker alkohol osv. Men etter å ha gjort dette ett par ganger og sett at det går fint føler nok de fleste en form for kontroll, noe som gjør at terskelen for å gjøre det igjen er mindre. Selv om dette kanskje blir å ta det litt langt, kan det hende at flere av ungdommene kunne ha godt av og for eksempel ha en negativ opplevelse knyttet til alkohol der de mister følelsen av kontroll. På denne måten vil de kanskje ikke føle samme form for kontroll senere og terskelen for å gjøre noe lignede igjen vil øke.

En viktig ting å merke seg at teorien om planlagt atferd ikke tar for seg emosjonelle faktorer som humør eller positive eller negative følelser i en situasjon. Ungdommer er som alle andre mennesker påvirket av emosjoner. Mange ungdommer vil nok hevde at de for eksempel oppnår følelsen av spenning med en slik atferd. En teori som dette kan dermed gi oss en pekepinn på hva som burde gjøres for å forandre ungdomskulturen, men er langt ifra et fasitsvar.

Kilde

Kronikk: http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-en-raatten-ungdomskultur-og-dumme-foreldre/a/23309225/

Hvordan kartlegge risiko hos en bedrift

Mange bedrifter står i dag ovenfor flere risikoer uten av de selv er klar over det. Dette kan være risikoer som er knyttet til alt fra finansiering til ulykker. Noen risikoer er lett å kartlegg, og dermed lett å lage en handlingsplan for. En risiko for et flyselskap kan for eksempel være å bli utsatt for flykapring. Selv om det er lite trolig at dette faktisk skjer, vet man at risikoen er tilstede og det lages dermed en handlingsplan for hva som skal gjøres dersom dette skulle inntreffe. Dette er en risiko som er lett å kartlegge da det har skjedd tidligere. Andre risikoer kan derimot være vanskeligere å oppdage, og bedriftene har kanskje ingen handlingsplan for hvordan disse skal håndteres. Konsekvensen hvis de inntreffer kan derimot være minst like alvorlige.

Det vanskelig å si om det finnes noe godt verktøy for å kartlegge alle typer risikoer. Et alternativ er en risikoanalyse eller interesseanalyse der man kan kartlegge mange faktorer som kan påvirke bedriften. Jeg tror imidlertid at mange bedrifter har alt for lite fokus på dette. Spesielt bedrifter som ikke tror de er spesielt utsatt for risikoer. Det er naturlig at arbeidsplasser som for eksempel en flyplass har gjennomført en risikoanalyse fordi de er utsatt for flere risikoer og spesielt av den typen som en enkel å kartlegg. Men hvordan er dette hos for eksempel en finansbedrift? Ta for eksempel DNB. Akademikerne sa akkurat opp sin avtale med DNB og inngikk en ny avtale med Danske Bank. Dette kan få konsekvenser for DNB og de kan miste flere viktige kunder. Var dette en risiko de så at kunne komme og hadde de laget en handlingsplan for dette?

Det vil selvfølgelig ikke være mulig å kunne forutse enhver risiko, men jo bedre forberedt man er jo større er sannsynligheten for at man kan håndtere de på en god måte. Budskapet mitt er at jeg tror mange bedrifter undervurderer viktigheten av å kartlegge risikoer, og at de rett og slett fokuserer alt for mye på disse typiske risikoene så man glemmer å se på det med et annet perspektiv. Jeg tror derfor mange bedrifter kunne vært tjent med å få inn personer som kan se risiko fra forskjellige perspektiv og dermed gjøre de bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer.

Typisk mal for risikoanalyse

Refleksjonsnotat uke 40

Denne uken har vi hatt besøk av Aslak Sverdrup som er Lufthavndirektør på Bergen Lufthavn. Han fortalte litt generelt om risiko og sin bakgrunn, deretter om hvilke utfordringer Bergen Lufthavn har knyttet til risiko.

Det var veldig spennende å høre om hvordan teori brukes i praksis og hvor viktig vurdering av risiko kan være på en arbeidsplass. Ofte er risiko forbundet med ulykker eller lignede. Det Sverdrup fokuserte på ved siden av disse typiske risikoene var risikoer som er veldig viktige for en arbeidsplass, men som lett kan glemmes. Eksempel at flybransjen er en utrygg bransje med mye svingninger og hvordan det vil påvirke flyplassene dersom et flyselskap går konkurs. Dette gjorde at jeg fikk et litt nytt perspektiv på dette med risiko, og hvor viktig det er å ha kunnskap om dette.

Kurset generelt og forelesningen i går har styrket min interesse for risiko, og jeg tror dette er absolutt noe jeg kan tenkte meg å arbeide med i min fremtidige jobb. Selv føler jeg det er en viktig egenskap å kunne se dette med viktigheten av risikoer og at dette er noe flere bedrifter bør fokusere mer på i fremtiden.