Luksusfellen

Norske husholdninger øker stadig sine lånebeløp, og antall inkassosaker øker.  Det er ofte fornuftig med lån og liten risiko knyttet til dette. Faren er imidlertid når personer begynner å låne mer enn de kan betjene. Gjennom programmet ”Luksusfellen” på TV3 er det vist flere eksempler på personer som har lånt langt mer enn de har mulighet til å betale ned.

Gjennom forventet nytteteori vil kan det vurderes ulike handlingsalternativer i forhold til å ta opp et lån. Ta utgangspunkt i tre alternativer; ikke låne, låne noe, låne mye. Dersom en person velger alternativet ved å ikke låne noe, vil heller ikke dette medføre noen konsekvenser knyttet til risikoen ved å ha lån. Person vil derimot kanskje oppleve andre negative konsekvenser i forhold til å ikke kunne dekke ønskede utgifter. Velger personen å låne noe, vil personen også måtte se på de negative konsekvensene ved å ha lån. Samtidig vil personer oppleve positive konsekvenser i form av å kunne dekke flere ønskede utgifter. Velger en person å lån mye derimot (referer da til mer enn personen i utgangspunkt klarer å betjene) vil det få svært alvorlige og negative konsekvenser i forhold til ha lån. På en annen siden vil personen oppleve noen positive konsekvenser i forhold til å kunne bruke et større beløp på ønskede utgifter. Tar personen en nøye vurdering av sjansen og sannsynligheter knyttet til de tre valgalternativene, vil resultat gå i retning av at alternativ 2, låne noe, som vil maksimere nytten. Som teorien om forventet nytte påpeker er vi mennesker rasjonelle og skjønner dermed at alternativ 3, låne mye, ikke vil gi høyest forventet nytte dersom man tar hensyn til alle konsekvensene.

I prospektteorien fremkommer det at den subjektive verdien avtar i forhold til den objektive verdien etterhvert som verdien øker. Dette resulterer i at når mennesker låner penger blir terskelen for å øke lånebeløpet mindre i forhold til hvor mye en person låner. Forskjellen på å ha 200.000 kr eller 300.000 kr i gjeld føles langt større enn forskjellen på 250.000 kr og 275.000 kr, selv om forskjellen er større i det siste alternativet. Dette er noe av grunnen til personer havner i ”Luksusfellen” der de låner langt mer enn de klarer å nedbetale. Når lånebeløpet øker, minsker den subjektive verdien, noe som medfører at man bare fortsetter å låne.

Det kan konkluderes med at mange personer klarer å tenkte rasjonelt i forhold til å låne penger, i tillegg til at det finnes en rekke regler for dette. Reglene rundt lån fungerer som et godt sikkerhetsnett på at mennesker ikke alltid klarer å ta rasjonelle valg. Det er imidlertid noen som ikke klarer å ta rasjonelle valg og havner utenfor dette sikkerhetsnettet, ved for eksempel å ta opp mange kreditlån. Prospektteorien viser hvordan mennesker kan være urasjonelle ved vurdering av sjanser og sannsynligheter knyttet til risikoen med å ta opp lån.