Torkel Brekker skrev kronikken: ”En råtten
ungdomskultur (og dumme foreldre)” 4. oktober i VG. Kronikken tar i hovedsak
for seg ungdommers atferd.
Torkel påpeker at det som burde være
avviket som fyllekulene, smuglersprit, hasj og stjeling er blitt normen for
mange ungdommer. Han kritiserer foreldre for å ta for lite ansvar og ha lite kontroll
over hva barna deres egentlig driver med. Så hvordan kan denne kulturen
forandres?
Teorien om planlagt atferd tar for seg
hvordan intensjonen våre, som bestemmes ut fra holdninger, sosiale normer og
persipert atferdskontroll, bestemmer atferden vår. Skal man forandre noen sin
atferd må man se på de tre komponentene som styrer atferden vår og påvirke
disse. Det er imidlertid viktig å merke seg at teorien kun sier noe planlagt
atferd og ikke for eksempel spontane handlinger.
Det er tydelig at det har utviklet seg en
holdning blant ungdommene om at festing, stjeling og røyking er kult. Denne
holdningen må forandres. Her har, som Torkel sier, foreldrene et ansvar. Men
barn hører ofte ikke på sine egen foreldre i den alderen. Derfor kan det være
en ide å få andre til forklare faren ved denne atferden. Eksempelvis litt eldre
ungdommer som har hatt samme type atferd, men hvor denne atferden har fått
alvorlige konsekvenser. Vet for eksempel alle disse ungdommene at dersom de
blir tatt av politiet i å gjøre noe straffbart kan dette medføre alvorlig
konsekvenser som gjør at man kanskje ikke kan få drømmejobben om noen år. Eller
enda verre dersom man blir utsatt for en alvorlig ulykke mens man er beruset.
Når det gjelder sosiale normer mener
Torkel at det som burde ha vært avviket har blitt det normale. Sosiale normer
omhandler i stor grad hvordan andre mennesker oppfatter deg. Når man er ung er
det lett å være utsatt for press og være usikker på seg selv. Dette kan nok
være en av grunnen til at mange følger ”flokken” og ikke tørr å stå imot selv
om det de vet det er galt. Det finnes kanskje ingen gode fasitsvar på hvordan
sosiale normer skal forandres, og dette tar ofte tid. Men det er viktig at de rundt ungdommene viser
at en slik atferd ikke er akseptert. Her igjen har foreldrene en viktig oppgave.
Det er ikke alltid riktig at foreldre reagerer med sinne, men andre former for
reaksjon som for eksempel skuffelse kan gjøre at ungdommene skjønner at deres
atferd ikke er sosialt akseptert. Andre institutter som for eksempel skolen vil også ha en viktig rolle i å påvrike normene.
Hva gjelder kontroll vil nok mange
ungdommer føle seg usikre første gang de drar på en fest uten lov, første gang
de drikker alkohol osv. Men etter å ha gjort dette ett par ganger og sett at
det går fint føler nok de fleste en form for kontroll, noe som gjør at terskelen
for å gjøre det igjen er mindre. Selv om dette kanskje blir å ta det litt
langt, kan det hende at flere av ungdommene kunne ha godt av og for eksempel ha
en negativ opplevelse knyttet til alkohol der de mister følelsen av kontroll.
På denne måten vil de kanskje ikke føle samme form for kontroll senere og terskelen for å
gjøre noe lignede igjen vil øke.
En viktig ting å merke seg at teorien om
planlagt atferd ikke tar for seg emosjonelle faktorer som humør eller positive
eller negative følelser i en situasjon. Ungdommer er som alle andre mennesker
påvirket av emosjoner. Mange ungdommer vil nok hevde at de for eksempel oppnår
følelsen av spenning med en slik atferd. En teori som dette kan dermed gi oss
en pekepinn på hva som burde gjøres for å forandre ungdomskulturen, men er langt ifra et fasitsvar.
Kilde
Kronikk: http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-en-raatten-ungdomskultur-og-dumme-foreldre/a/23309225/
Gode poeng. Fin blogg.
SvarSlett